Etter en måned er barna tilbake i barnehagen. Over 3600 barnehageansatte har vært tatt ut i streik, og familier over hele landet har fått snudd hverdagen på hodet. Uten det faste og trygge holdepunktet barnehagen utgjør måtte foreldrene finne alternativt pass til barna. Tilrettelegging for ungenes utvikling ble flyttet fra en profesjonell sfære til amatørenes arena.
Du er kanskje blant de som tenker at barnehagestreiken først og fremst representerte et praktisk problem som rammet foreldrenes arbeid, og dermed utgjorde en utfordring for å holde samfunnshjulene i gang? Det var en følgesrealitet. Men de virkelige hovedpersonene i streiken var ungene. Barn som mistet oppfølgingen av fagpersonell som til daglig arbeider for å realisere målene i rammeplan for barnehagene (forskriften som beskriver krav til oppgaver og innhold i den norske barnehagen). Og disse kravene er gjeldende, uansett om barnehagen er privat eller kommunalt eid. Barnehagen er en del av et livslangt læringsløp, og utgjør en viktig del av utdanningspolitikken. Men også i likestillingspolitikken, arbeidsmarkedspolitikken og integreringspolitikken. Barnehagene har følgelig betydning på mange kritiske samfunnsfelt i et velutviklet demokrati, direkte og indirekte.
I rammeplanen heter det følgende: Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. For å virkeliggjøre samfunnsoppdraget har vi en av Norges betydeligste yrkesgrupper, de fagutdannede barnehageansatte. Og for å lede dette arbeidet har vi en av de viktigste samfunnsaktørene i landet vårt, barnehagestyrerne. Som langt fra får den oppmerksomhet eller nyter den respekt de fortjener. Ja, kanskje de er Norges mest underkjente ledere? For det er lett å glemme at de tillegg til oppgaven med å realisere rammeplanen er daglige ledere og virksomhetsledere. Med økonomiansvar, personalansvar og ansvar for at virksomheten driftes og utvikles i henhold til gjeldende lovverk, samt svare ut forventinger og krav fra eiere og oppdragsgivere.
Siden oppstarten i 2012 har undertegnede vært en fast del av teamet på UiT- Norges arktiske Universitet sin nasjonale lederutdanning for styrere i barnehagen. Kull 8 har akkurat avlagt sin eksamen, og kull 9 er godt i gang. Jeg har dermed, så langt, vært heldig å få bidra til utvikling for og av ca 200 barnehageledere. Og jeg tilkjennegir en dyp respekt for disse lederne, som med innestemme og gummisåler gjør sitt beste for at barna våre får tilrettelagt oppfølging ut fra de forutsetningene hver og en besitter. Barnehagelederne representerer faglig kunnskap, holdninger og et helhetsblikk på barna som er vesentlig for å gi de yngste de beste vilkår for å bli trygge og kyndige samfunnsborgere. Hensikten med styrerutdanningen er å utvikle den enkelte deltakers lederkompetanse gjennom teoritilførsel, praktiske verktøy og lederutvikling. Men det er også et underliggende mål å motivere barnehagelederne til å heve stemmen, og kreve den plass de fortjener som fagpersoner og premissleverandører for barns utvikling.
Barn kommer ikke med storken, de vokser ei heller i hager. Men kanskje er det slik at da tyskeren Friedrich Fröbel opprettet den første Kindergarten i 1837 tenkte han at navnet var passende, fordi målet er å gi de yngste best mulig grobunn. I overført betydning gjør fagkompetansen de ansatte til gartnere, med kunnskap om hvordan tilføre best mulig vekstvilkår og varme til den enkelte. Så la oss gi vårt øre til barnehagelederne som fagpersoner, slik at innestemmen og gummisålene suppleres med megafoner og solide vernesko. For det fortjener barna, de ansatte i barnehagene og samfunnet som helhet.